Se video av hva klyngene selv mener de kan bidra med. Teksten fortsetter under video.
Ekspertutvalget består av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer. De har en rekke dialogmøter med aktører i forskning og næringsliv for å få innspill til forslag til strategi for grønn konkurransekraft, som utvalget skal levere til Regjeringen til høsten.
Møtte sentrale norske klyngemiljøer
Hvilken rolle kan klynger og nettverk spille i det grønne skiftet? Og hvordan kan de bidra til å styrke grønn konkurransekraft? Det var temaet da Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft møtte de sentrale norske klyngemiljøene i Kristiansand 2. november 2015.
– Jeg tror en del av disse klyngene helt klart er en del av svaret på løsningen når det gjelder å fremme grønn konkurransekraft, sa regiondirektør Siri Mathiesen i NHO Agder.
Ved at bedrifter går sammen i klynger, kan man akselerere utviklingen av ny kunnskap og teknologi innenfor ulike området. Samtidig kan klyngene bidra til at det etableres nye grønne markeder som enkeltaktører vanskelig klarer å etablere alene. Samtidig pekte flere også på risikoen for at klyngene kan bli for lite åpne og gi innelåsningseffekter.
Klynger viktige arenaer for samarbeid og innovasjon
Det er et bredt spekter av klynger i Norge i dag. Klynger og nettverk arbeider innenfor et vidt spekter av sektorer og temaer, organisert på forskjellige måter. Klyngene kan være viktige arenaer for samarbeid i næringslivet, forskning og utdanningsinstitusjoner imellom. Dette ble tydelige kommunisert av deltakerne på dialogmøtet.
Innretningen og sammensetningen av klynger kan være avgjørende for å få fullt utbytte av det bidraget som klynger kan gi til å skape innovasjon og nye markeder som kan løse utfordringene i det grønne skiftet.
– En klynge må hele tiden passe på at verdikjeden utvikler seg. Som klyngeleder må man være forsiktig med å definere innen hvilke bransjer man skal operere. Det er bedriftene selve som skal avgjøre dette, sa Hege Økland i Maritime Cleantech West.
Dialogmøtet var i stor grad viet potensialet for innovasjon og hvordan klyngestrukturer kan bidra på best mulig måte. Det ble spilt inn at det ofte er de bredt sammensatte klyngene som kan ha størst potensial for nyskapning og til å skape ny markeder.
Spørsmålet om man på enkelte områder i større grad kan oppskalere og etablere nasjonale klynger, var bare ett av innspillene som ekspertutvalget kunne ta med seg hjem.